Mothership, High strangeness, Ripple (2017)
17.3.17 viser seg å være en tung dag på albumfronten! Fra fedrelandet slipper både The devil and the almighty blues og Brutal kuk skiver i dag, og i det store utland er texanerne i Mothership klare med sitt tredje studioalbum. Men i motsetning til nevnte The devil and almighty blues, har de nå avansert fra den Zepplinske navnekonvensjonen og heller døpt sin tredje langspiller High strangeness.
Musikalsk er det imidlertid få eller ingen overraskelser fra Dallas-trioen. Det er fortsatt røtter i den steintøffe 70s rocken (Zeppelin, Hawkind), fint pakket inn i en slags moderne stoner-blues utgave. Således opererer de faktisk i nogenlunde samme segment som The devil and the almighty blues, men tempo og groove er skrudd opp noen hakk kontra våre landsmenn – Mothership er nok mer i Wo Fat gata på denne skiva.
Det begynner imidlertid pent og pyntelig med instro-låta som og har gitt tittel til skiva. Her er vi mer i psyekdelia-leia ala Colour Haze eller Earthless på sitt seigeste og roligste. Det skal imidlertid ikkje gå for mange minutter til riffgroovebonanzaen er i gang med Ride the sun – en låt det er vanskelig å ikkje trampe takten til, og meget mulig skivas raffeste låt. Frekke gitarer i et frekt riff setter en standard som dessverre ikkje følges helt opp i Midnight Express hvor tempoet dras ned og vi flytter oss over i et et seigere og tyngre segment. Grei låt, men ikkje helt på nivå med forgjengeren.
Crown of lies drar opp tempoet opp igjen, men matcher ikkje Ride the sun, det samme gjelder Helter Skelter (nei, det er ikkje den Helter Skelter), som minner mer om Hendrix enn de med den Helter Skelter.
Eternal trip, skivas andre instrumental, er en pust i bakken for lytteren med sine rolige gitartoner og luftige klanger, før Wise man og Speed dealer røsker liv i lytteren igjen med to ganske så fete groove og riff, og som sender tanker i retning hhv. Black Sabbath og Motörhead (evt Orange Goblin). Disse to siste låtene retter opp litt av inntrykket av middelmådighet som preger skiva midtveis, og som derfor gjør at det totalt sett blir ganske greit levert fra Mothership denne gangen – det tøffeste er temmelig tøft, men det blir for ujevnt totalt sett.
CEVBOF seier 5.5