Guided by Voices – August by cake
Guided by voices Inc. (2017)
Pollard i 100
Robert Pollard har skrevet rundt 4000 låter, men kun 3000 av disse er gode. Den ultraproduktive primus motor i skrangleorkester numero uno Guided by Voices har hamret ut skiver med skranglerock i alskens konstellasjoner i over 30 år, og har med all sannsynlighet gitt ut album med flere ulike band enn de fleste andre band har låter å velge mellom. Det sies at Pollard kan skrive en ny EP mens han er en tur på do, så med sine 32 låter, hvorav 23 er signert the Bobster sjøl, skal det ikke veldig mange dobesøkene til før enda en fullengder er på plass, og det er ikke fritt for at man tenker tanken at i alle fall deler av August by cake har blitt til ved et slikt besøk. For deler av August by cake er farlig nær dr…
Selvbeherskelsens kunst har aldri vært blant Pollard’s etos, naturlig nok ei heller på GbV’s første dobbeltalbum, annonsert som Pollards 100. albumutgivelse! Kvantitet trumfer kvalitet gang på gang, til stor glede for de mest ihugga fansa, men til tilsvarende stor frustrasjon for dem som har et fnugg av kritisk sans intakt. Hadde August by cake blitt trimmet med 10-15 låter hadde det vært ei bedre plate, for destillert og i akkurat riktig mengde er Guided by Voices et helt fenomenalt orkester. I perioden 1986-1997 sogar kanskje et av de aller fineste som fantes.
At Pollard nå til dags delvis går på autopilot og tomgang, og knapt nok det, noe han strengt tatt har gjort siden Do the collapse, dokumenteres ytterligere ved at nesten samtlige av de mest minneverdige øyeblikka på August by cake er signert andre medlemmer. Doug Gillard, Mark Shue, Kevin March og nykomling i gbv-kollektivtet Bobby Bare Jr. har alle fått levere et par-tre låter hver. Absent the man, ført i pennen av bassist Shue, og den smått fantastiske genistreken av ei poplåt Overloaded, levert av trommis March, er låter som egenhendig bidrar til å heve skiva mange hakk. March står også bak den lavmælte Sentimental wars som også er blant skivas finere øyeblikk.
Men for all del, sjefen sjøl har fortsatt noen ess i ermet, og heldgivs ikke helt glemt gamle kunster. West coast company man er klassisk Bobster-materiale med fiffige temposkift og snurrige melodiske vendinger. Hiking skin, og ikke minst pop-perla Dr. Feelgood falls off the ocean er låter som lett havner i “godlåt”-båsen her, men det er lite eller ingenting som kan forsvare å inkludere meningsløst og intetsigende skvulp som Fever pitch, heldigvis er den unnagjort på ett av platas 71 minutter. Enda verre var tanken om å inkludere rælet Chew the sand, som sjøl de aller mest dedikerte gbv-fanatikere skal få streve rimelig hardt med å finne et eneste halvveis saklig argument for at hører hjemme på skiva, eller noen andre steder for den del. Dette er skvip som aldri burde passert studioets fire vegger. Og antallet låter som går upåaktet hen og føles som sobihob fra gamle idéer og demoer er i overkant stort, ref. ønsket om trimming av skiva.
32 låter fordelt på 71 minutter blir for mye Guided by Voices i ett jafs. Pollard er stor fan av “album med mange låter” selv, og har jo tidligere praktisert dette på fenomenalt vis; både Bee thousand og ikke minst Alien lanes står som klassikere i lofi-indierockens skranglete univers. Dengang var Pollard en formidabel låtskriver med en teft for melodier og hooks få eller ingen var i nærheten av å matche. Den mest hardbarka fansen får nok sitt denne gangen også, men for oss andre, som mener at Mag Earwhig var den siste fantastiske gbv-skiva blir August by cake enda et øyeblikk i en tilsynelatende endeløs rekke album med bare få glimt av gammel storhet. Det holder nå Bob.
CEVBOF trekker på skuldrene og gir 5.0/9.0