Los Tones – What happened
Groovie records (2017)
Hva skjedde?
Jo, det som skjedde, for å sitere salige Rally-Martin, var at man var “like forberedt som ei jomfru som slår opp telt i en militærleir” da dette fyrverkeriet av ei skive fant det for godt å røske et realt tak i nikkersen. Vel hadde man kjennskap til kvartetten fra Sydney fra før av, men her ble man tatt delvis på senga okke som.
Har du noen gang lurt på hva lyden av gitarer som koser seg glugg ihjel låter som? Sjekk gitarene under refrenget på The door, kanskje skivas aller frekkeste kutt – tre og et halvt minutt garagepsych-perfeksjonisme. Refrenget har visse paralleller til Black Keys sin relativt store hit Lonely boy fra El Camino, men her snakker vi eventuelt den slemme tvillingbroren. Var det noen som sa groove? Groooooooove. En udiskutabel killer, vitterlig dokumentert ved at undertegnede tok seg selv i å spille luftgitar på paraplyen langs Bergens gater forleden.
Los Tones har begge beina solid planta i klassisk 60s garage – bli ikke overrasket om du finner The Electric prunes, The Sparkles, 13th Floor Elevators og Blues Magoos i platesamlinga til denne gjengen, men her finnes også elementer i retning proto-punk, fortrinnsvis i drifige Eye-jammer, hvis monotone og effektive komp gir låta et snev av krautrock på toppen av det hele. Krautpunk rett og slett.
Det er nok ikke helt ueffent å sammenligne Los Tones med the Mystery Lights og deres killerdebut fra fjoråret. Los Tones har nok et stykke å gå på hva låtmateriale gjelder sammenlignet med de nye yndlingene fra New York , men produksjonen er snotty og kledelig og det formelig spruter blod, svette og tårer fra gitarstrengene i låter som Running out of time og What happened. I tider der alt for mye høres alt for glatt og striglet ut, er dette mat for skranglefanter.
Los Tones tilfører ikke sjangern nevneverdig nytt blod, men dråpene de bringer med seg flyter rimelig fint og fett avgårde på egenhånd. Det er ikke mye her man ikke har “hørt før”, men den drøye halvtimen det tar å brenne gjennom What happened er en virkelig fornøyelig halvtime, dog savnes det en killer eller to til, men det er allikevel fryktelig fort for å tasse bort og snu skiva enda en gang straks B-sida har sagt sitt.
CEVBOF groover inn til 7.0/9.0