Some Kind of Animal – s/t
Get hip folk series (2017)
Kjennere av fuzztastiske The Cynics er fullstendig klar over at de behersker den folksy biten av skranglerocken sin tli fingerspissene, så det kommer kanskje ikke som noen enorm bombe når de nå lanserer en underlabel til sitt eget selskap Get Hip. Pittsburgh-bandet Some Kind of Animal er førstereisgutt på Get Hip Folk Series
Kompisene Anthony Jardine og Tim Mulhern på vokal og gitar, er kjernen i bandet, som leverer lett sjelfull americana/folk med et snev av psych – de opererer i et beslektet llandskap du bl.a. finner Felice Brothers, Bright Eyes/Conor Oberst (hør bare på Unscatched, som ellers har lånt “litt” fra Da doo ron ron), samt Islandske Of Monsters and Men og “supergruppa” Monsters of Folk. Mye dyr og monstre i denne folkpop-psychen med andre ord.
Det er kledelig produsert, et varmt og luftig lydbilde, strøkent spilt med mer enn laudable vokalharmonier, men det skorter på det viktigste av alt; gode låter. Et lite knippe låter står fram fra en noget grå mengde, først og fremst dampende lekre Caroline, hvor de minner ikke rent lite om latterlig oversette The Duke & the King, som med sin Long live the duke & king har levert noe av det fineste fanget på tape de siste 10 år. Some Kind of Animal er ikke helt på dette nivået, men de treffer godt på nevnte låt, samt Clouds og ikke minst Seasons, trolig det mest umiddelbare øyeblikket på skiva. Dette trekløvret står fram som en sylskarp syl i et sylskap.
Denne fløyelsamericanaen går det imidlertid en del av på dusinet etter hvert, og det skal en del til for å skille seg ut snarere enn å bare blende inn i mengden og framstå som hyllevare. Some Kind of Animal makter dessverre bare delvis den oppgaven, men det er så definitivt lovende takter å spore – la oss konkludere med en ganske så lovende start både for band og selskap, samtidig som vi håper og tror det kan bli enda friskere utgivelser på sikt.
CEVBOF svever inn til sedate 5.5/9.0