The Routes – In This Perfect Hell
Groovie Records (2017)
The Routes er det som etter alle solemerker er et forhenværende anglonipponesisk band, ihvertfall lyder herren som assisterer Chris Jack med bankelyder på denne skiva det svært så vestligklingende navnet Jonathan Hillhouse. Men basert på aksenten til førstnevnte kan man lett forledes til å tro at han selv har mer enn bare et flyktig kjennskap til Japan å vise til da han til tider høres ut som den mildt dresserte lillebroren til sveitsiske Reverend Beat-Man fra the Monsters. Sleazy, skitten og lett truende i all sin aggropsykedeliske prakt.
De setter på ingen måte ut etter å revolusjonere musikkbransjen på denne femte plata deres, de kjører på med herlig fuzzladen psych med gode og tidvis catchy låter. Bare hør på rytmegitaren under versene på Housework in my head for eksempel; den høres ut som en dribleserie med en basketball full av stålskjegg. Fiffig og herlig sound. Faktisk er det såpass jevnt høyt nivå på låtmaterialet at b-siden er kneppet bedre enn a-siden, Make you hate me more og Oblivious sørger sammen med nevnte for at det er en sann fryd å snu plata.
Tredjelåten Peeling Face må også dras frem, den crispy og jagende kassegitaren er et hjertelig velkomment krydder, det gir en slags sprø twist av Violent Femmes og Super Mario i fjesskrellende lysergisk aksjon. Jeg skal på ingen måte begi meg ut på noen dyptloddende lyrikkanalyse her, bare nøye meg med å konstatere at den surrealistiske turen står hundre prosent i stil til musikken og at det er et aldri så lite blinkskudd.
Men med så mye autentisk psykedelika må nesten nedturen også være tilstede og det er den; nest siste låten, In years gone by, er rett og slett en aldri så liten pine å dra seg igjennom. Selvmedlidenhet er noe som kler Chris Jack svært dårlig og denne låten kunne med fordel ha vært utelatt eller eventuelt solgt til hans navnebror i Coldplay eller dess like. Men selv med det lille feilsteget er nivået jevnt over meget høyt og det er lett å anbefale denne. Rockehjulet spinner på ingen måte ut av kontroll, men de serverer en lydsignatur som er særegen nok til å gjøre låtmaterialet både spennende og interessant. Trivelig bekjentskap.
CEVBOF sier 6.0 / 9.0