Toads Of The Short Forest – Mindmower
Beluga (2.6.17)
Du skal ikke mange sekundene inn i denne debuten fra svenske Toads Of The Short Forest før du sitter med følelsen av å høre på en long lost classic fra la oss si 1966-1967 eller deromkring. Paddene som har tatt navnet fra en Zappa-låt banker avgårde retro-toget fra første note, og her er det bare å hive seg med i kupéen på en vidunderlig reise tilbake i tid.
Referansene er klokkeklare – her snakker vi dypdykk i 60tallets garage- og psych-scene, og band som 13th floor elevators, The golden dawn, og The Human expression føles naturlig å dra fram. Av senere mer kontemporære navn er det ikke ueffent å sammenligne med danske Baby Woodrose og The Dolly Rocker Movement. Enn så lenge er TOTSF et rendyrket studioband, de gjør ingen liveopptredener, og det er direkte besynderlig med tanke på de helt utenomjordiske briljante låtene de tidvis drar opp av hatten i løpet av den drøye halvtimen skiva varer.
Perlene er så mange her at det nesten er håpløst å nevne noen eksplisitt, men trekløveret som åpner skiva sitter som snus i pungen og er så bunnsolide og dønn strøkne, at man knapt nok tror det man hører. O lykke! Rainbow and arrow/loving you today føles som et ørlite hvileskjær før det er det duket for fabuløse The Emerald’s gleam – hvor ingen ringere enn Måns P Månsson serverer et uhyggelig og jamrende munnspill, som skapt for en spagettiwesetern der Clinter’n rir barskt og bittert inn i solnedgangen etter å ha hamlet opp med et abnormt antall gringos. Definitivt blant skivas aller mest gromme øyeblikk
The Wind Up Bird var ute på 7” allerede i fjor og det er et ganske åpenbart valg av singel når sant skal sies, de har en rimelig uovertruffen teft for iørefallende melodier disse svenskene, og dette fester seg som sirup. Kanskje ikke helt søkt å få tanker i retninger XTC prosjektet Dukes of Stratosphear når denne lykkepilla av ei låt snurrer.
Mot slutten av skiva glir vi et solid stykke ut i det mildt psykedeliske landskapet, og det er ikke fritt for at man mistenker paddene for å ha plukket ukritisk av skogens sopper der de har vandret rundt omkring. Både A Wind Blows On The Moon og Toads Of The Tall Desert er av slaget man neppe klarer å komponere fullstendig fritt for ehh…en viss form for kunstig stimuli. Interessante låter, men sistnevnte med sinne flyktige fløyter kan være litt tung å svelge – det er like før progangsten gjør seg gjeldende.
To relativt rolige kutt får æren av å avslutte skiva, begge riktig så helstøpte låter uten at de når de samme høyder som de aller skarpeste skudda her. Alt i alt er dette en debut som oser av kvaliteter, og det utelukkes ikke at vi her snakker Topp10 materiale av året. Kjøp og løp!
CEVBOF tripper inn til 7.0/9.0