
The Gentlemen’s Agreements – Last Call For The Gentlemen
(Soundflat, 2017)
Noen! Bind meg fast til en stol, eg klarer ikke sitte stille! Her er det bare å blankpolere chelsea-bootsa, finne fram den strammeste og frekkeste buksa i skapet, kaste på seg skjorta med de største snippene og lett outrerte mønsteret, og hive deg med på en tidsreise tilbake til the swingin 60s. Franske The Gentlemen’s Agreements har nemlig truffet spiker’n ganske så presist på sin andre fullengder, igjen på herlige Soundflat Records.
Hammond-orgelet får kjørt seg rimelig heftig fra første stund på denne mod/freakbeat-galeien vi blir dratt med på, som etter hvert fortoner seg som reine festen, og der man rett som det er, kjenner behovet for superlim under beina for å unngå noen potensielt flaue dansesteg hvor enn man måtte befinne seg. Det svinger rimelig heftig av disse franskmennene!
Låtene, som forøvrig stort sett holder forbausende høyt nivå – de er både varierte og med melodisk sus, groover og svetter avgårde. Vi snakker seriøs soula, funky og fuzzy shait her, enten det er energibomber som She’s so fine, You got the power og den pumpende Ride on baby, eller den mer kule og tilbakelente Shakin around. Fellesnevneren er den smittsomme vitaliteten og den livsbejaende hurrameghei-følelelsen som triller ut fra rillene. Du kan ikke feile med denne skiva en sein lørdagskveld! Det går simpelthen ikke an. Selv en skranglefant som lett kunne latt dansing få innpass som den åttende dødssynd, kjenner på trangen til å riste løs på bakenden.
Det er faktisk ikkje allverdens å sette fingeren på her, sjøl om platas eneste cover Du hast mich føles som en i overkant snurrig sak i dette selskapet, og man kan også spørre seg om nødvendigheten av å inkludere to versjoner (med og uten vokal) av Nouvelle Vague. Dette blir imidlertid for bagateller å regne, og definitivt ikke noe du vil henge deg opp i der du står med en halvliter i hver hånd en sen lørdagskveld og tror du er John Travolta.
CEVBOF swinger seg inn til en solid 7.0/9.0
Plata kan hankes her!