Sir Bald Diddley & His Ripcurls – Flip your wig

(Soundflat, 2017)

Sir Bald Diddley har mange parykker i ilden – enten det er i rockabillyutgava Hibone Slim & the kneetremblers, The kneejerk reactions eller et utall andre konstellasjoner har adelsmannen levert godsaker over en lav parykk i en årrekke. Ripcurls er siste tilskudd på stammen av veldreide prosjekter, og denne gangen er det 60-tallets garagerock, surf, og småsleazy sax som er bakteppet for de drøye 40 minuttene Diddley & co bruker på å klemme gjennom 17 raffe låter.

Inspirasjonene er ganske så åpenbare; de har nok snurret The fabulous Wailers’ samlede verker mer enn en gang, og ellers har the Trashmen og The Sonics hatt sitt å si for hvordan det skal låte her. Av kontemporære artister er vel skøyerne i MFC Chicken en nokså naturlig sammenligning.

Flip your wig er framfor alt en plate som har tatt mål av seg om å underholde lytteren, og aller helst få vedkommende ut på dansegulvet og egentlig bare ha det aldeles storveis. Det finnes ikke én akkord, solo eller annet her du ikke har hørt før, men det er så absolutt ikke poenget. Diddley har laget en plate som er 100% morro for store og små, og du skal jammen være en real surpomp om du ikke har startet å smile i hele fjeset allerede når Louie Louie pastisjen Wild wig out kommer som femte låt på plata.

Skiva har fått et tidvis ganske røft og upolert sound, både gitarer og saxofon i Deadman er av sorten som treffer blink i et hjerte som banker ekstra hardt for det Sonics gjorde på sine to første langspillere. Dette er en innpakning som kler bandet svært godt, og det hadde ikke vært å forakte om enda mer av plata hadde denne røffe

Det gir egentlig ikke allverdens mening å lytte med kritiske ører til låter og melodier her – dette er ei plate der man heller lytter med hoftene, og de liker så definitivt det aller meste de hører. Skal noe allikevel innvendes, så må det være at 17 låter føles som 3-4 for mange, og de kunne muligens trimmet skiva, om ikke like hardt som Sir Bald Diddley’s manke later til å være ut fra tekstene, så i alle kuttet noen av instrumentallåtene. Men skittlagå! Dette er bare morro, morro morro! Dans, dans, dans oppå bordet!

CEVBOF svinger seg inn til 6.5/9.0

Plata kan hankes her!