Indonesian Junk – Stars in the night

(Rum Bar, 2017)

Milwaukee-trioen Indonsian Junk savner nok tiden da rocken fortsatt var litt skummel. Og skitten. Så mye savner de den at de har funnet det for godt å støpe et album, deres andre fullengder, så smekkfull i fine referanser til 70 tallets punk, powerpop, rock&roll, og glam (faktisk!), at du til tider lett kan narres til å tro at plata som snurrer på tallerkenen egentlig stammer fra ‘77 eller ‘78.

Primus motor i bandet er Daniel James, og han er ikke fremmed for å snekre de aller herligste låter, fulladet av freshe hooks som inviterer til høy føring av luftgitaren, tidvis helt idiotisk fengende refrenger (lett Ramones-aktige I would never treat you that way og Why did I call you?) ,og i det store og hele, inviterer til god stemning.

Aller best er de når fokus er på melodi og låt framfor kraft og råskap, som i vidunderlige Stars og Turn to stone – her sitter det aller meste som et kne i pungen, to helt komisk og kosmisk gode låter – dette er ikke dusinvare for å si det på den måten.

Noe mindre heldig er den bassdrevne og ikke fullt så interessante Lorelei, men den er heldigvis lite representativ for den brillefine halvtimen disse 10 sjarmtrollene bruker på å gjøre seg ferdig. Når plata nærmer seg veis ende får vi også servert en powerpopjuvel av stadionrock-dimensjoner i Tonight, før platas roligste øyeblikk On the run setter et verdig punktum.

Har du sansen for New York dolls/Johnny Thunders, Dead boys/Stiv Bators, Flamin’ groovies eller Big Star og Stones for den saks skyld, så e det neimen ikke utenkelig at du vil bli blid i hele fjeset av en runde eller to med stjerner i natta.

CEVBOF raffer inn til pene 6.5/9.0