Strangers In A Strange Land – S/T

(Get Hip, 2017)

 

Regnestykket “Cover + plateselskap = potensiell killer” gjorde sitt til at forventningene til denne debutplata nok var på grensen til usaklige og urimelige fra denne kanten. Herlige snurrige psykedeliske bokstaver pryder omslaget, og vi snakker Get Hip recordings. Det er vanskelig å unngå at det napper litt i undikken når Strangers In A Strange Land får seg sin jomfruelige snurr.

Og det begynner jo temmelig fjongt med The Taxidermist, en mod/freakbeat-ish sak så god som noen, og tankene går nokså umiddelbart til 60-tallet, gjerne siste halvdel, og så definitivt til de britiske øyer, og band som Creation, The Who, Kinks og hele bøtteballetten.

Det er så definitivt i 60 tallet vi finner inspirasjonen til Strangers In A Strange Land, som primært beskjeftiger seg med popmusikk, av den lett psykedeliske sorten. Fleinsoppalarmen går nok aldri i løpet av den drøye halvtimen det tar å banke gjennom disse 10 snurrige låtene, som mer enn en gang også sender tankene i retning XTC, og da snakker vi om bandet. It’s her world er ikke fryktelig langt unna låter av typen Partrdige/Moulding kan tromle sammen. Faktisk, et sted mellom XTC og deres alter ego Dukes of Stratosphear er neimen ikke noe dumt sted å plassere disse fremmede i et fremmed land.

Arrangementer og den krystallklare produksjonen har begge noe tiltalende og besnærende ved seg, men det blir ikkje full tenning, for å holde oss nogenlunde teamtisk innen samme terminologi som  innledningsvis. Det er ett eller annet som mangler her, og mistanken går i retning låter. Det er ikke dårlig, men det er heller ikke godt nok til å snuse på medaljer. Det blir tidvis litt tannløst, litt pregløst og litt for streite låter rett og slett. De gjør mye riktig i Onomatopoeia som tjuvlåner noen strofer fra Sam Cooke, noe de får til å funke på ganske så fiffig vis. Sleeping partner er et annet høydepunkt, hvor de drar til med en innertier av en melodi.

Så…Strangers In A Strange Land er på ingen som helst måte noen svak skive, men det er noe med å klare å nullstille skyhøye forventninger/forhåpninger som kanskje ikke alltid går like greit. Et par låter til av den mer minneverdige sorten savnes for å flørte med de høyeste karakterene, men vi legger godviljen til i dommens time og…

CEVBOF er raus og medgjørlig og lander på 6.0/9.0