The Schizophonics – Land Of The Living

The Schizophonics – Land Of The Living

(SFTRI, 2017)

Åh herre min skaper!!! Neste gang noen noksagter med hipsterskjegg i rutete skjorte og malplasserte bukseseler proklamerer at “rocken er død”, minn meg på å gi vedkommende et realt tupp i rævva med mine spisseste gamasjer. Fra San Diego kommer denne powertrioen og røsker deg såpass hardt og brutalt ved grunnvollene at du vil sitte lettere paralysert når Land Of The Living har sagt sitt. Det eneste du vil være i stand til er å sette på plata en gang til. Men det er fanden meg det eneste riktige å gjøre.

The Schizophonics banker i vei i et helvedes kjør. Høypotent Detroit rock&roll fundamentert først og fremst på MC5. Den soniske signaturen har overhodet intet schizofrent over seg, og ligger tidvis nesten komisk nært “originalen”. I Open the door faller ikke eplet langt fra I Can only give you everything, men trøkket er, om mulig, enda noen hakk opp fra Wayne Kramer og Fred Smith. Ellers er det jo også helt på sin plass å nevne Iggy både med og uten Stooges i samme rennet, og Pat Beers har nok også hørt Jimi Hendrix klimpre på Fenderen før han sjøl plukket opp øksa, hør på Move og Put your weight on it og du skjønner tegninga.

Land Of The Living fortoner seg som rene oppvisningen i kontant og effektiv rock&roll. Her er det null slinger i valsen, ingen hvileskjær, ingenting halvhjertet og halvgjort – trioen gir jernet så til de grader at de må ha vært utsatt for akutt anemi etter siste strofe var ferdig fanget på tape i studio. Live skal gjengen være enda villere. De som var så heldige å se de på Funtastic Dracula nylig kunne rapportere om et band med et energinivå som manglet sidestykke, på grensen til freakshow ble det fortalt.

Dette er ikke skiva hvor smarte melodier med finesse og vidd er det som skal skape begeistringen, nei dette er destillert høyoktans rock&roll i sin aller edleste og vakreste form. Singelen In mono er nettopp dette – drøye 3 minutter rein lykke. Så sitt ikke her og lytt etter snodige og snurrige akkorder, lekne taktskifter og gud vet ka – nei sleng skiva på tallerkenen, jekk deg en kald en, og bare tenk på at av og til, ganske ofte faktisk, er rock&roll blant livets aller største gleder.

CEVBOF jubler inn til 7.5/9.0