Wild Evel & The Trashbones – Digging My Grave

(Dirty Water, 2017)

Andre fullengder fra Østerikes Wild Evel (også kjent fra The Staggers) og hans Trashbones er ikke bare tull og tøys. Det er tant og fjas også. Men av den absolutt helt riktige sorten. Digging my grave er 13 ultraprimitive neandertarlerviser, servert med rikelige doser fuzz og farfisa, og noen raffe munnspill her og der, for good measures.

Her er det bare å finne fram klubba, dra på seg skinnfella og slippe huleboeren i deg løs først som sist. Har du ikkje skjønt hvor det bærer hen allerede i instrumental-låta Der Bucklige som åpner denne festen av ei skive, så levnes det overhodet ingen tvil når det fabelaktige tittelkuttet overtar stafettpinnen, for ikke si spaden – all den tid det handler om å spa sin egen plass på vår frelsers gravlund. En låt smidd etter samme lest som Screaming Lord Sutch serverte sin svært så underholdende horror-rock på 60 tallet. Morro, tøft og ganske så primitivt! Og et selvsagt innslag til neste års Halloween-feiring, gjerne i tospann med Fuzztones og deres Monster-A-Go-Go.

Det er 60s garagepunk (type Back From The Grave-ting), og 80 tallets neogarage som er selve DNA’et i Wild Evel’s musikalske univers. Du trenger ikke være rakettforsker for å danne deg et riktig bilde av inspirasjonskildene når du hører Why can’t we be like The Satelliters (en liten hyllest til et av Tyskland’s aller fjongeste skramleband), men de går neimen ikke av banen for å dra en Howlin Wolf cover også. 300 pounds er underholdende nok, men her har originalens heftig sløye groove gått på bekostning av tempo, tut og kjør. Fried chicken legs er også mer reindyrka r&b enn det meste annet på Digging My Grave, og Wild Evel avslører igjen at det nok må bo en stor Chester Burnett fan i ham.

Wild Evel & the Trashbones har truffet spikern på kista ganske så presist denne gangen, og levert ei plate som framfor alt underholder. Har du sansen for sein Steely Dan og akkorder med navn det tar et halvt minutt bare å uttale og ytterligere to minutter å finne ut av hvordan du spiller på gitaren kan du med fordel la være å sjekke ut Digging My Grave. Men dersom du har sansen for raff og barsk garasjerock, servert med et livsbejaende glimt i øget gjør du neppe mye feil om du bare hanker denne skiva først som sist.

CEVBOF digger inn til 6.5/9.0