The Courettes – We Are The Courettes

(Sounds Of Subterrania , 2018)

Den brasiliansk/danske skrangleduoen The Courettes debuterte med et lite brak for 3 år siden med den småraffe 10” Here Are The Courettes. 3 år senere er det duket for “den vanskelige andreplata” We Are The Courettes. Kreativiteten i albumnavn er det fint lite å utsette på. Vi ødsler av oss en liten Mozartkule for fjåkt cover i samme sleng.

The Courettes har fuzzpedalen godt plantet i klassisk 60s garage, godt krydret med elementer fra popmusikk fra samme tiår. Ikke minst høres slike referanser i Time is Ticking og småsøte Strawberry Boy, som takket være innslag av orgel også får et soulpreg over seg, dog noen gode sjumilssteg unna klassisk Stax-sound. Begge låter forøvrig blant høydepunktene på den drøye halvtimen det tar å snurre seg gjennom platas 12 låter.

Flavia Couri håndterer gitar og vokal, mens hennes bedre halvdel Martin Couri  klasker skinnet med en tungvektboksers kraft og presisjon. De skal ha kudos for å laget et usedvanlig variert album i en sådan sjanger, hvor det rett som det er veksles fra kontante fuzzpunk-blowouts til nette ballader, og det med hell.

Fravær av bass bidrar, på godt og vondt, til å gi skiva en spinkelt, rufsete og skakt lydbilde. Noen ganger sitter dette som snus i undikken, andre ganger savnes det rett og slett litt pondus i låtene da det hele føles nanometer fra å ramle fra hverandre, men de henter seg stort sett inn igjen på pur energi og vitalitet.

Låtene er som nevnt varierte, det er tidvis fengende som fy, men prikken over i’en savnes som en rød tråd plata igjennom. Stødig og stilsikkert, men låta som utkrystalliserer seg som en bankers i 7” formatet savnes, selv om energibomba (pun mer eller mindre intended) Boom! Dynamite! skulle nok fått de mest sidrompa ut på et svett dansegulv i de sene nattestimer. En perfekt måte å la platas mest sedate øyeblikk Fool Fool Fool få avslutte det hele.

CEVBOF fuzzer seg inn til en solid 6.0/9.0

Plata kan hankes her