The Speedways – Just Another Regular Summer

(Gods Candy Records, 2018)

 

1 album

1 show

The end

Sånn selger Matt Julian inn The Speedways. Og for å ta det verste først. Det er altså over da, nesten før det var i gang. Men Matt Julian, fra Nottingham UK, har mer eller mindre egenhendig (han får hjelp av Dec Burns på trommer) levert det som kommer til å stå igjen som en fremtidig powerpop-klassiker. Sånn sett er det greit å gi seg på topp.

Hooksa og perlene kommer tettere enn haglskur i Bergen, og det er en melodiføring og snappyness over de 12 kremmerhusa Matt Julian leverer som knapt er til å tro. Han kan alle triksa i boka, fra 20/20, via The Shoes, Tom Petty, Costello, til The Bevis Frond på sitt mest fengende og poppa, og serverer oss de mest fortryllende melodier på et sølvfat, så lekkert og delikat dandert at man roper om mer lenge før skiva er over. 70 tallets gitarbaserte pop lever (eller levde da, siden det allerede er over)i beste velgående! (eller levde da, siden det dessverre allerede er over).

Skivas to første kutt er powerpop i referanseklassen (Seen Better Days lukter hit herfra til Pluto), det samme er tittelkuttet og helt usaklig magiske Reunion in the rain som avslutter skiva, og bare det å klemme inn fire så kruttsterke salver på ei og samme skiver vitner om kvaliteter litt utenom det vanlige. Tekstmessig er det også både stil- og treffsikkert der mye, for ikke si alt,  handler om jenter, og sånne kompliserte ting som det der.

Det er rett og slett fint lite å sette fingern på her, det er egentlig bare å ta av seg hatten for de som har slikt, og hadde det vært ei låt eller to til helt der oppe med det skarpeste firkløveret kunne denne anmelderen vurdert den absurd høythengende åttern. Årets sommerskive? Absolutt!!!

Foreløpig er skiva kun utgitt digitalt, men vi håper og tror at denne får en suveren fysisk utgivelse, for dette er et album ment å høres fra a-å, eller a-b i LP-verdenen, og det kommer du til å gjøre til skiva er full i peiskos. Hurra!

CEVBOF lander på en kruttsterk 7.5/9.0