The Brooms – Here they come

(Chaputa, 2018)

Debutplata fra Portugals nye yndlinger er klassisk neogarage sakset rett ut fra læreboka. Fuzz? Check! Farfisa? You betcha! Soleklare 60s referanser? Absolutt!

Alle premisser for å lage fest i stua er med andre ord på plass, og med det som trolig må være en sterk søknad om årets mest veldreide cover i tillegg (finnes forøvrig både i farger og sort/hvitt), er det vanskelig, for ikke si umulig, å feile for kvartetten fra Barreiro.

Det skal dog sies at Here they come!… trengte noen runder på snurra før det begynte å svinge skikkelig. Etter å ha levd med skiva noen uker var det noe uforløst der – alt var på en måte “riktig”, men samtidig uteble den ordentlige godfølelsen for skiva, det virket som om låtene manglet det lille ekstra som skal til for å skille seg fra hopen, den gemene sådan.

Here they come!… fikk derfor noen uker på innbytterbenken i spillebunken, men ble etter hvert dratt frem igjen, og med ett så satt den! Plutselig var låtene der, riffene og de snedige detaljene som gikk hus forbi til å begynne med. Først og fremst var det det aldeles sløyt raffe riffet i (The undefined eyes of) Dr. Pepper som gikk rett i fletta, så var det Blast of colours som plutselig sto fram som en liten pop-perle med sine fjonge kåring og slidegitarer! Ja, en etter en dukker perlene plutselig opp, selv om juvelen Here comes the nightmare allerede fikk en stjerne i margen fra første stund.

Ankepunktet må være at skiva til tider kan være litt vel rund i kantene, litt mer snørr og snert kunne vært på sin plass, og farfisaen tar til tider litt for stor plass. Et par av låtene blir også ørlite anonyme, selv etter ørogfjørten runder på snurra, men for de som har fått fuzzen inn med morsmelka er det intet annet enn på sin plass å allokere en hyllecentimeter til The Brooms.

CEVBOF fuzzzzzzzzzer inn til en stødig 6.5/9.0