The Revox – In Mono
(Soundflat, 2018)
Fra de sveitsiske alper kommer The Revox, om ikke jodlende, så i alle fall skranglende med nok en langspiller fire år etter fine Lazy Sunshine.
Det er lite nytt under både solen og stolen og det er fortsatt snotty og primitiv 60s garage som er essensen hos trioen der de treffer deg hardt og kontant i solar plexus med sine fuzzbefengte trudelutter.
Father in Law starter rimelig hissig rundt både grøten og fuzzpedalen og tar for seg viktige samfunnsspørsmål som trøblete og snobbete svigerfedre, en låt ikke milevis langt unna våre egne Scumbugs sin fjonge 2nd floor.
Gloria stompers ble innledningsvis antatt å være en cover av Van the Man i beste Shadows of Knight tradisjon, deretter for å være plagiat, men da undertegnede snudde det forøvrig ganske så raffe coveret og las tittelen på låta, var det relativt enkelt å legge to og to sammen. Raff låt, men farlig nært originalen.
60s referansene er tjukkere enn en drøy sveitserost, og i Out of my mind er det vanskelig å ikke tenke på rytmegitarene fra Going all the way med The Squires, meget mulig en av tidenes beste låter. Det litt vittige, som betviles er gjort med overlegg, men et resultat av finurlige tilfeldigheter, er at soloen i Axis langt på vei minner påfallende mye om solo i nettopp nevnte Going all the way. I She’s so fine tjuvlånes triksene fra Count Five sin klassiker Psychotic reaction, og det kulminerer i et rimelig intenst og heftig fuzzkakafoni. Og så, bare for virkelig ettertrykkelig gjøre referanser og inspirasjon uomtvistelig leveres mot slutten en ganske så habil versjon av Hey Joe, og da mer i The Leaves sin tolkning enn Jimi Hendrix.
Joda, har du sansen for det enkle og det effektive, så gjør du intet feil ved å bestille denne lille knallerten av ei plate. En killer eller to mangler for at det skal bli skikkelig edelt metall på The Revox, men for de som liker sjangern er dette et dønn trygt kjøp.
Og den hankes her:
CEVBOF fuzzer inn til 6.5/9.0