The Invisible Surfers – Desert King
(Lost in Tyme, 2018)
Hellas….Sol…Varme…Strender…Bølger…Og hva er da mer naturlig enn også noe avsindig fet surfrock? The invisible surfers oppsto i etterdønningene av rockabilly-bandet The Blue Jeans, begge anført av den greske gitarguden Alex Berekos. Fra rockabilly til surfabilly der altså.
De usynlige surferne har holdt det gående siden slutten av 90 tallet, men med en relativt begrenset produksjon på de godt over 20 årene de har holdt på. Og for å bare slå det krystallklart og azurblått fast med en gang, dette virker å være et band som setter kvalitet over kvantitet. Desert King har nemlig blitt et forrykende album.
Surf, Rock&roll, rockabilly, litt punk og hot rod musikk – du finner alt i de klangfulle og tidvis ganske twangy tonene til Alex, som serverer riff, licks og melodier som perler på den velkjente snora, hvor høydepunktene formelig står i kø.
Aller best er de muligens i Fire In The Hole, som denne skranglefanten tipper har noen aner av gresk tradisjonsmusikk i seg, og som, når den først kommer seg ut av startgropa, gir jernet og svir gummien så til de grader der den hopper avgårde i full galopp, tøffere enn toget. Drøye tre minutter surfabilly-himmel, og en låt som har sikret seg en gullbillett til spillelista over årets barskeste låter.
Jernet gis også rimelig heftig i Mucho Perico, hvor Berekos & co nærmer seg hva vi kunne vært fristet å omtale som surf-metal, tempo og intensitet skrus i alle fall opp noen ytterligere hakk fra resten av plata. Reverend Horton Heat er kanskje ingen ueffen sammenligning.
Tempo skrus ned noen hakk, men grooven finjusteres imidlertid, når vi kommer til Just Shake It, hvor grekerne ligger tettere opp til et musikalsk landskap men gjerne kjenner igjen fra Dave Gonzalez og hans The Paladins.
Tittelkuttet avslutter det hele -vi er plutselig over i Mariachi-land, og her gjør også trompetene plutselig sitt inntog og tilfører en aldri så liten Mexicansk twist, for disse surferne går ikke av veien for å tråle upløyde bølger.
Sjelden er en skranglefant så entusiastisk over intstrumental-musikk, og eneste skår i gleden, dog et relativt stort ett, er at den foreløpig kun er å få kjøpt på CD. Men vi skranglefanter krysser armer, fingrer og bein for at den også blir sluppet på stort format, det fortjener den!
CEVBOF surfer (hva ellers?) inn til en klokkerein 7.0/9.0
Plata kan kjøpes direkte fra Peris (mannen bak Lost In Tyme records) her: