The Sensation Seekers – Jerk Beat

The Sensation Seekers – Jerk Beat

(Back to Beat, 2018)

The Sensation Seekers spiller, i følge seg selv, progsploitation. Vi kan imidlertid betrygge alle våre trofaste lesere, at du skal leite lenge med lupe før du, ikke engang da, finner noe som minner om prog i den forstand man assosierer med vederstyggeligheter som Yes, Genesis og Rush.

Dette låter heller mer som om Booker T. eller kanskje Jimmy Smith for den del, hadde forent krefter med Kåre & the cavemen, og laget soundtracket til en eller annen hippieserie hvor handling er lagt til 70 tallet, og afrofrisyrer, slengbukser og hippe danseklubber sto i fokus. Soul, funk, psych og (freak)beat er nok mye nærmere sannheten, enn prog – i alle fall i våre ører.

Selv om The Sensation Seekers er debutanter, er de ingen hvemsomhelster, og kapellmester Angus McPake som håndterer hammondorgelet har bl.a. fartstid fra Les Bof og vidunderlige The Thanes. Foruten en real dose hammond-orgel serveres vi en usednvanlig sløy og funky rytmeseksjon bestående av Joe Peat på bass og Murray Briggs på trommer. Damon McNally tar hånd om gitar, og vet å tråkke på både fuzz og wahwah-pedaler når han finner det hensiktsmessig.

Bandet lykkes i stor grad med å gjenskape lyden av fordums tider, og skiva er sogar innspilt utelukkende bestående av analogt utstyr, med vintage instrumenter og mikrofoner, noe som uten tvil bidrar til å gi skiva både autentisitet og den rette feelen.

Dette er ikke ei plate du nødvendigvis setter deg ned og finlytter til i sweet spot, men snarere en plate som er ganske perfekt til å ha gående i bakgrunnen til daglige sysler, enten det er husarbeid, i bilen på vei til jobb, eller som en perfekt oppladning på vei ut døra en lørdagskveld for senere å ta dansegulvet med storm. Det svinger og groover jevnt og fint, og plata er helstøpt og jevn, noe som også gjør det krevende å utpeke noen soleklare favoritter her, men tittelkuttet som åpner skiva og den bluesy og særs groovy Pea Soup har karret til seg et slags favorittstempel her.

Som med all instrumentalmusikk melder etter hvert savnet av vokal seg hos denne skranglefanten, uten at det tar helt overhånd, og tålmodigheten svinner hen, slik den har for vane å gjøre. Til det leverer rett og slett The Sensation Seekers for gøyal musikk!

CEVBOF hiver på seg slengbuksene og vrikker seg inn til en solid 6.0/9.0