The Ar-Kaics – In This Time
(Wick, 2018)
Garasjerockerne fra Virginia toner tingene ned på sin andre langspiller, sin første på finfine Wick Records. Kanskje har de blitt mer modne, hva vet vi, men som låtskrivere har de i alle fall tatt steget opp en divisjon fra debuten fire år tilbake i tid, for når In This Time er på sitt beste, er dette rett og slett noe av det skarpeste vi har hørt i 2018.
Og på sitt aller beste er de blant annet i helt utenomjordisk vakre, nedstrippede It’s her eyes. Dette blir store ord, men her er de forsyne meg farlig nære å treffe Dead Moon nerva, ei nerve få forunt bare å bomme på. Denne låta, smidd litt over samme lest som Dead Moon klassikeren You Can’t Do That, har satt seg i marg og bein og blir med denne skranglefanten i lang, lang tid fremover.
Det musikalske landskapet har blitt noe mer moody og mellow, som det heter på godt norsk – låtene strengt tatt roligere, og spesielt A-sida er usedvanlig sterk, med et knippe smått geniale låter på løpende bånd – fra Some People, via No Vacancy og til glitrende She’s Obsessed With Herself, som har den tøffeste og mest briljante brua undertegnede har hørt på en mannsalder – pur lykke! Og firkløveret avsluttes med Sick’n’tired, enda en genistrek, med et allsangverdig refreng.
Foruten et kobbel av 60s artister vi kjenner fra Back From The Grave og Teenage Shutdown samlerne, kan the Ar-Kaics lett sammenlignes med eksmepelvis The Black Lips, og vi synes også å ane at det å ha blitt label-mates med The Mystery Lights også kan høres i rillene. Vi er hele tiden trygt på plass i garasjen, og det er få krumspring i andre retninger – noe som bidrar til å gi plata en fin helhetsfølelse.
Midtveis i skiva kommer det et par låter på rappen som dessverre trekker totalen et godt stykke ned – både Cut Me Down og Distemper framstår som to antiklimaks etter det som i forkant kan ha minnet om en Greatest Hits plate. B-sida holder heller ikke det samme skyhøye kaliberet som A-sida, men You Turn Me Bad låter som en bonafide 60s punk-klassiker og kunne lett vært på en av de ovenfor nevnte samleserier.
Oppsummert, dette er ei virkelig god plate som du åpenbart skal ha i samlinga di, og det er kun de to nevnte middelhavsfarerne midtveis som frarøver The Ar-Kaics den prestisjetunge 7ern.
Plata hanker du her:
CEVBOF lander derfor på en kruttsterk 6.5/9.0