Les Lullies – Les Lullies

(Slovenly, 2018)

Hva har vi så her? Jo, noen hissige punkere fra Montpellier I Frankrike som albumdebuterer på fine Slovenly Records. Noen småraffe 7” finnes fra før, men nå er det altså duket for første langspiller, som tikker inn på hele 22 minutter og som snurrer av gårde i 45 omdreininger i minuttet.

Dette er en gjeng som har fått sin dose 70s punk og powerpop godt innprenta i ryggmargsrefleksen, de levner liten tvil om at de mener alvor, og spiller deretter. 10 låter i et mer eller mindre forrykende tempo, hvor det meste av knotter i studio er skrudd til 11 – uten at det er i fare for å bikke over i ukontrollert kakafoni ala The Cavemen, som ellers ikke er en helt ueffen sammenligning.

Franskemennene er aller best når melodisk teft og catchy hooks ikke får gå på bekostning på rein og skjær fandeninvolsk intensitet, og den knalltøffe punkrockeren Night Klub og den noe mer poppa Mourir d’ennui, hvor de nesten kan minne om et Real kids på speed, står fram som to av platas absolutt mest veldreide salver.

De finner også plass til en cover, Bad attitude av The Testors, og ført i pennen av Sonny Vincent, hamres gjennom på drøye halvannet minutt, og gitarene hyler og vræler så det lukter svidd i svingene. Avslutningsvis serveres Stranger to myself, også et av skivas absolutt mer melodiske og nøkterne øyeblikk, hvor de viser at de kan mye mer enn å bare gå ut i 110 og øke derfra og inn. Et knippe låter til av dette slaget og karakteren ville vært enda høyere.

CEVBOF suser inn til enda en anstending 6.0/9.0