Snakerattlers – All Heads Will Roll

(Dirty Water, 2019)

Ekteparet Dan Oliver & Naomi Gott er ikke helt A4. Her er det ikke “hva skal vi ha til middag?” og “hvem henter i barnehagen?” som later til at være i fokus, men snarere å banke ut noe av den mest rabiate og steintøffe trashabillyen vest for Sinsenkrysset.

All Heads Will Roll er ekteparets andre full-lengder, debuten This is Rattlerock så dagens lys i 2017. Nå som dengang, er det lite fiksfakserier å spore, og lytteren skånes for både Dim9 akkorder og 7/16 dels takter. Nei, dette er musikk for primitive huleboere som liker biffen sin rå, foretrekker duplo foran Lego Technics, og som sverger til REMA 1000 sitt mantra om at “det enkle er ofte det beste”.

The Snakerattlers serverer nemlig et knippe forrykende låter i et landskap The Cramps fans og 50s rockabillyfantaster og fusentaster lett kjenner seg igjen, og trives, i. Da tenker vi mer på 50 talls schlägerne du finner på samlinger som Desperate Rock&roll, Sin Alley og Nasty Rockabilly framfor pudding-tonene til Pat Boone. Psychobilly ispedd solide doser primitiv og skitten garage er vel en vaskeseddel så god som noen.  Det er stilfullt og gjennomført, og selv om ingen av låtene nødvendigvis roper instant classic, er det jevnt over råbarske og raffe takter å høre helt fra instrolåta Aither’s theme drar det hele i gang. Tittelkuttet må framheves, gjerne i samme åndedrag som barskinger som Do The Rattle Rock, She’s strange og Snake Rattle Rock, Snake Rattle Roll.

Lydbildet er like enkelt, skittent og primitivt som musikken. Gitarene bader i fuzz og vreng, og trommene klaskes hardere enn hva som kan anses forsvarlig. Det hyles, vreles, jammres og snerres som seg hør og bør, uten at duoen noengang bikker over i den totale kakafoni; en viss disiplin og struktur er det nemlig å finne innimellom galskapen. 

Det er egentlig ikke så mye mer å tilføye enn at dette er det bare å hanke først som sist, det er en en  liten knallert av ei plate, og

Vox-o-meteret lander på en bunnsolid