Psychotic Youth – 21

(Waterslide Records, 2019)

Det står dårlig til med den psykiske helsa blant dagens ungdom. Da er det jammen godt at Psychotic Youth for andre gang på like mange år klemmer ut noe antidepressiva til de som måtte lite av tunge vinterdepresjoner. Resepten er verken Prozac eller andre tabletter, men snarere sommerlig powerpop, surf, garage og rock&roll som lyser opp en ellers så kald og grå vinterdag.

For nesten nøyaktig to år etter fine The Voice Of Summer er svenskene tilbake med nok en knakende langspiller. 14 lettbeinte og oppstemte låter står på menyen, hvor en liten håndfull er noen knepp hvassere i kantene enn resten. Transition love er powerpop av typen så sukkersøt at du kan pådra deg diabetes av mindre, men de viser at kvintsirkelen har tålt tidens tann av en grunn. En låt du har hørt 1000 ganger før, men som du lett tåler en 1001. gang, mye takket være harmoniene og det raffe orgelet som langt på vei er låtas bærende element.

Space cadet skiller seg fra det meste på skiva, og har klare referanser til 80s garage/psych-revival, og det føles ikke helt far fetched å ha gammal nomads i tankene her. Låta etterfølges av Nr 1 in my heart, som nok må anses som rosinen bratwursten i dette selskap, en låt som med tid og stunder fortjener en stjerne på powerpophimmelen. Det savnes imidlertid en låt eller to til av kaliberet til nevnte trekløver, da hadde vi fort snakket høyt på lista når desember kommer.

For det er powerpop som er den enkleste båsen å putte svenskene i, selv om det lukter surf og sommer lang vei. Garage-elementene er få, men gode når de finnes, og mye av inspirasjonskildene kommer så absolutt for en dag i Ramones-møter-Chuck-Berry avslutteren Dance Baby Dance, og med det er både sirkelen og plata slutt.

Vel verdt å avse en centimeter hylleplass til denne sommerskiva.

VOX-o-meteret ender på en ganske så fin og stødig