Bloodshot Bill – Come get your love right now!

(Goner, 2019)

Enmannstornadoen, den femte mest hardtarbeidende mannen i showbiz, Bloodshot Bill er tilbake igjen. Ikke det at han egentlig har vært borte, han har pumpet ut skiver både under eget navn og i andre konstellasjoner, det være seg The Ding Dongs, Tandoori Knights eller andre komboer, med en lettere manisk frekvens på utgivelsene, og nå er han her igjen, under eget navn, denne gang på Goner Records.

Skulle Blooshot Bill mot alle odds være et ukjent navn, så kan vi røpe at vi fortrinnsvis snakker temmelig skakk, slurvete og vindskjeiv rockabilly, 50s rock&roll, innspilt og mastret rimelig langt unna Abbey Road studios for å si det på den måten. Se (eller hør for den del) heller for deg en halvrabiat smågærn rabulist som denger løs i Sun Studios hos Sam Phillips etter at alle stjernene har gått hjem for kvelden. Eventuelt Hank Williams sin onde og klin kokko tvillingbror, Only Girl kan nemlig nesten minne om en forskrudd versjon av Kaw liga. Men av mer samtidige, som har hatt samme kulturskole-lærer som Bill, kommer vi ikke utenom hedersmann Hasil Adkins, som hadde mye av samme tilnærming til hvordan ting skulle gjøres. 

Med et lydbilde og en produksjon som får selv gamle Guided by voices skiver til å høres ut som velproduserte audiofile perler er ikke det soniske universet til Blooshot Bill for hvem som helst. Men dersom du er som skranglefanter flest, så styrer du vel unna glatte, tannløse og intetsigende Toto-skiver, og omfavner heller de som ferdes langs, for ikke si i grøftekanten, og gjør tingene skittent, ekte og med nerve og intensitet som drivkraft framfor å se hvor mange akkorder og modulasjoner de evner å klemme inn i en og samme låt, eller Steely Dan som det også heter.

Tittelkuttet som starter det hele, og som når du tar det aldeles praktfulle coveret i betraktning, kan snarere oppfattes som en trussel enn en kjærlighetserklæring, og standarden er satt fra første tone. Take me for a ride er det nærmeste vi kommer Trashmen og Surfin Bird i 2019, og plata fortsetter med den ene sjarmklumpen etter den andre, hvor Know Myself sitter som det velkjente kneet i pungen, og som det nok bare er et spørsmål om tid før den innlemmes i Rock&roll hall of fame. Eller ikke! For Rock&Roll hall of Lame (som Mojo Nixon så presist sa) handler ikke lengre om ekte vare, men alskens zzznorkende rask som spiller uten sjel og ærlighet. Dette er noe Bloodshot Bill har så til de grader i blodet, at det bare er å la seg begeistre over enda et flott dokument fra livets mer humpete landevei. Dette er bona fide rock&roll !

Vox-o-meteret lander, uten å mukke på

 

Og plata kan hankes her:

https://bloodshotbill.bandcamp.com/album/come-get-your-love-right-now