Witchers Creed – Awakened from the tomb…

Witchers Creed – Awakened from the tomb…

(Ripple, 2019)

Møt Witchers Creed, fra Sverige. En gjeng guttevalper knapt nok tørrere bak ørene enn at de fortsatt har pensumet fra Sabbath Worship, obligatorisk fag i tredje trinn på barneskolen i Sverige, friskt i minnet. Såpass friskt at ene bandmedlemmet hadde kostymet fra skolekarnevalet intakt til det på grensen karikerte coverbildet. 

Men man må bare applaudere ungdommens pågangsmot som har satt seg fore å erobre verden med sin klassiske doom/protometall marinert i en 70s riffbonanza, mer eller mindre patentert av Toni Iommi og jazzbandet fra Birmingham. Klem inn litt tidlig Pentagram, NWOBHM ala Witchfinder General, og faktisk litt tidlig Metallica (hør bare Victims Of Retribution), og det meste av ungdommens referanser er på plass. Av samtidige kommer vi ikke utenom landsmennene i Witchcraft, og da gjerne slik de låter på debuten.

Er det én ting Wichers Creed virkelig lykkes med på debuten, så er det å lage smakfulle riff, med baller på størrelse med Jupiter. Pedalene trampes til bunns, det er seigt, groovy, fett som fy og gitarene nærmest bader i et hav av deilig sløy fuzz. This one goes to eleven, som de sier. Trekløveret som innleder Awakened from the tomb… er en liten maktdemonstrasjon i klassisk riffing og en invitasjon til litt skamløs headbanging, noe som får en til å savne både slengbukser og hårlokker. 

Låtskrivingen er forholdsvis variert og solid, dog innenfor sine forholdsvis rigide rammer, og de avviker sjelden fra riff-formularet, men i Larissa havner de i et noe roligere psilocybinsk farvann uten at det på noen som helst måte bikker over i reinspikka psykdelisk pølsevev.

Riffing og låtskriving fikser den svenske ungdommen mer eller mindre på strak arm, så har vi noe å utsette da? Mjo, mja, det skal innvendes at vokalen ikke er fra aller øverste hylle, men her vi så absolutt villige til å la alderen, eller mangel på sådan, komme tiltalte til gode, og tviler ikke på at ved neste korsvei er både engelskuttalen og vokalprestasjoner enda hvassere. For dette er et band vi har troa på skal levere mye fin gammaldags hard rock i framtida.  Svært lovende takter dette!

VOX-o-meteret lander på: