The Cavebones ‎– The Beer Drink’n Zombie Dwarf That Loved My Darling Snake

The Cavebones ‎– The Beer Drink’n Zombie Dwarf That Loved My Darling Snake

(Pure Lust Productions, 2019)

Det er jo ikke til å unngå å rasle med mozartkulene allerede før debuten til Mossebandet The Cavebones, som ser dagens lys sånn ca 30 år bak skjema, i det hele tatt har landa på tallerkenen – for både cover, og ikke minst tittel på skiva, får det til å gå varmgang i klubba hos oss huleboere. Med alle sine monstre, romvesener, vampyrer og Gud vet hva både foran og bak på coveret av denne perla av ei skive lukter det fugl allerede før avspark ja!

Et velrennomert liveband for både store og små, men fysiske utgivelser har altså latt vente på seg. Men med folk fra Kåre & the cavemen med på laget og Pure Lust Productions i ryggen har nå altså denne 10” med årets garantert raffeste tittel blitt sluppet løs på allmennheten, og godt er det!

Her får vi nemlig seks knakende låter i beste trashabilly-ånd regelrett hamret kontant i solar plexus, som godstog jøno hogsfelt, for å sitere en annen norsk artist, dog i den andre ende av primitiv-o-meteret enn våre venner fra Moss. Eimen av 50s rockabilly, B-filmkultur og store doser The Cramps preger plata fra begynnelse til slutt, og primatene gir jernet så det virkelig lukter ferrum i kantene, med et gitararbeid som tidvis får undertegnede til å tvile på at disse musikantene er huleboere på ordentlig, for her er det så mange raffinerte og sofistiskerte detaljer oppi all galskapen at man skulle trodd de hadde gått i lære hos dannede individer. Kun ved siste låt dras tempoet ned og vi sendes over i et herlig vindskeivt countrylandskap ikke helt ulikt Jon Wayne, dog med gitarer fortsatt stemt.

Et ord må også vies produksjonen her, for den er intet mindre enn bloody fanstatic som det heter på godt norsk. Det låter rett og slett mektig fett fra det som kommer ut fra trillene, ikke minst trommene til Theodor Kristensen låter som millioner der han klasker skinn som en huleboer av rang. En ellevill tøff produksjon som storkoser seg om du tar en spinal tap og drar volumknappen til 11.

Med låttitler som Drinking Beer, Mexican Killer Dwarf og Surfin Zombie skal det mye til å feile, og det gjør aldri The Cavebones heller. Den eneste feilen er at det har tatt den 30 år å banke ut seks låter, og siden vi etterlates med å bare ville ha mer mer mer! trekker vi bittelitt av den grunn. Vi krysser klubbene for en oppfølger i 2049, og da gjerne en hel LP!

Vox-o-meteret lander på en klubbeklar

Det sier seg forøvrig selv at hulemennesker ikke har anelse om hvordan de skal få musikken sin ut i den digitale verdenen, så det er best at du hanker et fysisk eksemplar av denne godbiten. Du kommer ikke til å angre!

Hank den her du:

https://www.soundflat.de/shop/shop.cfm?artnr=25914&start=0&ba=all&CFID=27da0db1-3f0c-4b64-b569-96c7db8b73e4&CFTOKEN=0