Jordan Jones – Jordan Jones

Jordan Jones – Jordan Jones

(Spagetty Town/Beluga, 2019)

Debutplater som kommer fra intet er alltid moro. Gode debutplater fra intet er enda mer morro, og på randen av jævli gode debutplater fra intet er kanskje det morsomste av alt. 

Amerikanske Jordan Jones har klemmet ut en langspiller i sistnevnte kategori. Hvor i all verden kom denne fra? Joda, ultrahippe Burger Records gav den tydeligvis ut som en kassett i fjor (uten at det var store utslag på Richters-skala av den grunn). Men først nå er den å oppdrive på propert format, i regi av fine Spagetty Town og Beluga Records. Og lykkelig er vi for det.

Jordan Jones lager pop. Virkelig fin pop. Her er det referanser til både 60s pop og ikke minst 70s powerpop, krydret med et lite hint av glam; Big Star eller T-Rex, det finnes ekko av alt her. Og det hele funker som ei kule. Jordan skrur sammen  den ene iørefallende melodien etter den andre, proppet med uimotståelige hooks og refreng, og serverer oss sjarmerende tekster med en like sjarmerende vokal. 

Produksjonen er eneste ankepunktet, om vi absolutt skal finne noen. Men det låter muligens litt tynt til tider. Vi kunne ønsket oss litt mer punch, og kanskje et litt mer klart og fyldigere lydbilde, men dette er nok gjort med overlegg, og når sant skal sies så bidrar det i stor grad til å sende tankene i retning tidsånden plata nok langt på vei har tatt mål av seg å peile oss inn på.

Wrote You A Song For Me, My Somebody og Rumours Girls hadde alle vært store radiohits i en galakse med normalt oppegående smak, og nedstrippede Do You Want To Hangout treffer den sukkersøte powerpop-nerva hos undertegnede rimelig greit solar plexus den også.

Det er ikke så meget mer å tilføye. Har du sansen for strøken livsbejaende powerpop finnes det langt verre ting du kan finne på å låne ørene til enn Jordan Jones. Dette er lætt blant (fjor)årets beste pop-plater!

Vox-o-meteret er ikke i tvil om at dette er en klokkeklar

Hank den her:

https://belugarecords.bandcamp.com/album/jordan-jones-s-t