Henry’s Funeral Shoe ‎– Smartphone Rabbit Hole

(Alive, 2019)

Det er en dårlig skjult hemmelighet at det går mer enn 12 på dusinet når det kommer til bluespunk-band i stallen til Alive Records. Man skal derfor inneha “det lille ekstra” for å stikke seg ut blant barske band som John The Conqueror, Left Lane Cruiser, Black Diamond Heavies, The Bonnevilles, Handsome Jack, James Leg og Black Keys, den gangen de var tøffe, for å nevne noen. 

Henry’s Funeral Shoe er ute med sin tredje langspiller, og mye krutt til tross, de finner det ikke akkurat opp på nytt. Formelbasert bluespunk av den barske og raffe, men også tidvis akk så forutsigbare sorten preger brorparten av de 10 låtene og den drøye halvtimen de sjenker oss. 

Best er de faktisk når de tråler upløyd mark og gir seg ut på nye eventyr, som den regelrett fantastiske Right Time som er mer en sløy, slentrende og smågroovy countryrocker enn noe annet (litt blås gir den et ørlite soulpreg også), og det viser seg at Aled Clifford faktisk har en stemme som ikke alltid kommer helt til sin rett når de trår klampen i bånn – her er de ikke helt ulik Patrick Sweany. Det samme går for Ball and chain som får avslutte skiva, her trigges det nesten en Jason Isbell assosiasjon, selv om den tidligere dbt-gitaristen nok scorer noen % høyere på Fløyels-barometeret. 

Rockerne er i flertall og holder stort sett vann, uten den helt store wow-faktoren. Følelsen av å ha hørt det før gjør seg gjeldende dann og vann, derfor fortoner en groovy boogierocker som Firing line som et lite løft mot de mer konvensjonelle blueslåtene.

Alt i alt, dette er vel blåst og vel så det, fans av sjangeren og labelen vil så definitivt ikke gjøre mye feil om de avser en hyllecentimeter til Henry’ Funeral Shoe, men samtidig kan man spørre seg hvor mange slike hyllecentimeter man egentlig trenger.

Vox-O-Meteret lander på en stødig