The See No Evils – Out Of The Shadows
(Heavy Soul, 2019)
En klok mann sa en gang “er det bra er det rock, er det dårlig er det pop”. Leeds-kvartetten The See no Evils er ute med sin andre langspiller, også denne gang på fjonge Heavy Soul Records, og her får vi både rock og pop.
Om vi skulle stilt en diagnose på denne skiva er det naturlig å lande på noe i nærheten av schizofreni med bipolar lidelse, for her spriker det i de fleste retninger med både opp- og nedturer.
La oss ta det beste først; rocken. Når The See No Evils velger å sparke litt ekstra i fra, og gjør sitt for å høres ut som et habilt garasje-orkester, ja da er de riktig så fortreffelige og på hugget. Suverent best er You, som nok ikke er garasjerock ut fra vår konservative strenge definisjon av sjangern, men snarere en sylskarp indierocker som gir mer enn vage assosiasjoner til Royal Headache. Denne låta er rett og slett hinsides god.
Feed Your Mind er streitere garasje, med snerte gitarer og raffe rytmer, som skapt for et svett dansegulv en sen lørdagskveld. Noen godkjente jangly låter i skjæringspunktet psych/paisley/neogarage finner vi også, eksempelvis i den ganske så sjarmerende She’s my kinda girl.
Så var det poppen da. Som absolutt ikke er dårlig, det er bare ikke like knall som “den andre halvdelen”. Et knippe låter bæres fram av svevende, drømmeaktig, men også ganske behagelige gitarer – Blue Skies er kroneksempelet, som selv etter ca 30 gjennomlyttinger fortsatt er ei låt det er vanskelig å ta stilling til. Er det bra? Er det dårlig (fordi det fikk meg til å tenke på The Smiths)? Tjah, si det. Close The Door og Bleed er låter i samme kategori. Her sniker det seg inn noen britikse 80talsvibber som ikke alltid er innertier hos undertegnede, men samtidig, disse låtene vokser, spesielt Bleed – og det er jo et likandes tegn.
Noen låter har et dusinvare-preg og evner ikke å skille seg ut eller feste seg nevneverdig på noe som helst måte, og blir således som skuldertrekk å regne, dog uten å være direkte dårlig. Hadde disse vært byttet ut til fordel for en låt eller to av samme strøkne kaliber som You hadde vi fort snust på edel Vox.
Men det blir til at Vox-O-Meteret lander på enda en ganske så sterk
