Rattlesnake Milk – Rattlesnake Milk

(Feels so good records, 2020)

Det er ikke vanskelig å se for seg Rattlesnake Milk rundt leirbålet på prærien i Texas, diskutere hvor meget av country, surf, hillbilly og god gammel rock&roll de skal pælme opp i gryta som putrer mellom dem. Og at det har blitt rikelige doser av alt dette og mere til, er Texanernes andre album et uomtvistelig bevis på. 

10 låter tikker inn på drøye 40 minutter og her blir vi servert fandenivolsk, upolert og genuin kaktus-country fra øverste hylle. Gitarene, prominent i lydbildet plata gjennom, sender tankene rett i retning brødrene Good i The Sadies, og større komplimenter finnes knapt. Lou Lewis minner oss tidvis om Hank III, og leverer sine gloser med en nerve og oppriktighet som tidvis ville skremt fanden på flat mark. Kremmerhusene står i kø, spesielt på skivas første halvdel, med Eloise og Dave Dudley som det aller raffeste og barskeste på repertoaret – dette er låter som sitter som snus i undikken fra første fraspark. Et annet høydepunkt er Cowboy killers, som har en fullstendig fantastisk oppbygging midtveis, hvor Rattlesnake Milk etter hvert drar på så det lukter brent krutt og hestesvette herfra til Lubbock, en aldeles herlig intensitet hvor kulminerer i et heftig klimaks.

Ankepunktet, vanskelig nok som det er å finne, er at det muligens skorter ørlite på originalitet i låtmaterialet. Det er muligens litt for likt til tider, men når framføring og presentasjon er så gjennomført og stilsikkert, er det egentlig bare å bøye seg i støvet og applaudere denne knallerten av ei skive.

Voxen lander på en en klokkeklar