El Goodo – Zombie

(Strangetown Records)

Når et band tar navnet sitt fra verdens beste låt gjennom alle tider, The ballad of El Goodo, skrus nødvendigvis både forventninger og forhåpninger i taket. Fallhøyden til Waliserne blir dermed rimelig stor på deres fjerde langspiller siden debuten så dagens lys så langt tilbake som i 2005. 

Men når den tungt Todd Rundgren inspirete Things turn around setter standarden for så å bli etterfulgt av The Byrds aktige Home, og trekløveret fullføres av I can’t leave, som skylder et høflig nikk i retning The Zombies, er mye av referansene allerede på plass, og vi føler oss rimelig trygge på at Zombie vil innfri.

Foruten nevnte trio over, kan vi supplere med Beatles, Beach Boys, Big Star og litt GospelbeacH, og mye av referansegrunnlaget er på plass. Musikalsk marineres lytteren av lyden fra sein 60s psych og 70s west coast, og å påstå noen annet enn at det hele er svært så behagelig, vil være å fare med reglerett løgn. 

Fiffige og varierte låter, og med lekre detaljer både hva instrument-traktering og vokalharmonier angår, gjør at plata byr på overraskelser og oppdagelser selv etter ganske mange runder etter hvert. Ikke minst det utrolig lekne bruddet i The Grey Tower, med killerkomboen twangy surfgitar&blåsere, er for en liten rosin i pølsa å regne her. 

Har du en forkjærlighet for 70tallets countryrock, type Gram Parsons, eller til og med Eagles (Gud forby!), så får du nok abstinensene dekket greit med You Let Me Down, hvor waliserne virkelig får dreis på hestejazzen sin. Noen litt mer anonyme låter finnes på skiva siste halvdel, F’in Flin er koselig nok, men det blir som en middels Teenage Fanclub-låt levert på et språk som er gresk eller kymrisk for oss, og denne litt dalende formkurva mot slutten frarøver El Goodo èn liten vox på terningen, men dette er er kruttsterk.