The Nettelles – Do You Believe In…

The Nettelles – Do You Believe In…

(Back To Beat, 2020)

Jepps! Vi tror på The Nettelles! I et år ellers preget av såpass mye skjit og elendighet at det kan ta både pusten og troa fra enhver, er det jammen godt å få servert noe skotsk skrammel, dandert på riller fra Bergens fineste, Back to Beat Records (Romskip, Hiveminds, Hotel Hotel mm.). Til tross for at 2020 har hanglet og skranglet på fleste kanter, har vi ikke vært bortskjemt med matchende skiver inntil nå.  Kvartetten fra Edinburgh, som sammen har en såpass lang musikalsk CV i ulike band histen og pisten at det ville tatt en halv Knausgård-roman å liste det opp, rakk å gjøre ferdig denne feiende skrangleflotte debutskiva før Clare Scrivener tapte kampen mot kreft tidligere i år. Hun etterlater seg et aldeles fabelaktig vitnesbyrd om hva som kunne blitt et mææget festlig orkester å følge.

Med en kvinneandel på 75%, er det helt legitimt å kalle The Nettelles en representant for klassisk jente-garage. Såpass får eneste hane i redet, skinnklasker Angus McPake tåle, som sammen med Saskia Holling utgjør en rytmeseksjon du neppe kan kalibrere et atom-ur etter, men som absolutt får det til å klø i dansefoten. Det er heller ikke til å unngå å tenke i baner retning The Headcoatees når man hører The Nettelles, for her er det åpenbare felles referanser, både til 60s garage, låter/framføring,  samt produksjon med tanke på hvordan ting skal låte; så langt unna Donald Fagen og Bored to Death med Roger Waters det er sonisk mulig å komme. Skittent, primitivt og skranglete, uten at vi er helt i Mummies-land heller.

 

Og låtene da! Ai ai ai, de bare bjudar på i all sin sjarme og varme. Fuzz og farfisa med skakk koring er resepten for det meste, og etter noen runder på snurra glir låtene ned som smør, selv om ikke alle låtene nødvendigvis umiddelbart kan gjøre hevd på “klassiker-stemepelet”. Baba Yaga derimot, som låner tittel fra The Pagans og melodien til Jack The Ripper, sitter som et skudd i adamseplet og er blant det aller raffeste skiva byr på. The Incredible Disappearing Woman, og den ganske så, tro det eller ei, dansbare Dance Dance Dance gjør seg ikke akkurat bort de heller. Og når endestasjonen for det hele, er Cramps-klassikeren The Drug Train og noen She-Devils on Wheels kan du være ganske trygg på at du har fått være med på en reise minst like fjong og raff som Bergensbanen.

Det er ikke så mye mer å si egentlig. Om britisk garage, type Medway-scena, er din greie, vil denne skiva være en bankers å få i hus. Det er lusne 500 eksemplarer av denne lekre saken (forseggjort med fjongt insert og tilhørende nedlastings-kode og det hele), og hadde verden vært et bedre sted hadde samtlige eksemplarer blitt revet vekk fra hyllene på sleppedagen.

Folket i kongerigets vakreste by hanker seff sitt eksemplar på Apollon. Dere andre kan bare ha det så godt og heller hanke den herfra:

https://bigdipper.no/vinyl/pop_rock/lp/the-nettelles-do-you-believe-in-lp-btb014-p0000073218

VOX’n skrangler inn til en potent