The Loons – Moody Garage Series (Back To Beat, 7″)
Når sjølvasten Mike Stax blir med på morroa Back to Beat har dratt i gang med den aldeles fortreffelige og forbilledlige «Moody Garage» serien sin (kort forklart; kule band covrer kule låter av kule artister, og gis ut på en kul label på et kult format med et kult omslag – fra før har The Maharajas og Tenderfeet levert bidrag), kan vi ikkje gjøre stort annet enn hoppe og danse av glede. Så får vi heller godta at Stax tidvis tøyer begrepet «moody» såpass langt at strikken er en halv picometer fra å ryke.
Det ringer nemig ikkje veldig i moody-bjellene på A-sida til The Loons, og når de sparker i gang Cry Cry Cry, er Mike nesten like hissig på grøten som Cynics var da de vel gjorde den definitive coveren av låta (skriket til Michael Kastelic innledningsvis lar seg aldri tangere, så Mike gjør klokt i å droppe akkurat dèt), og det er fint lite som minner om sippete tenåringsangst og knuste guttehjerter. En av de virkelige perlene fra 60-tallet dette, og The Loons gjør en knakende versjon.
Let me in, er om mulig, enda strengere i kantene; en hissig og snerrete 60s punker fra The Second Helping, med en smått rabiat gitarklimpring på versene, som etter hvert glir over i et refreng som går rett i fletta på deg. Noe sier oss for øvrig at Kenny Loggins har gjort mer penger på Footloose enn på denne låta. Sjøl om vi skranglefanter nok holder en knapp på Let me in.
På b-sida roes både intnsitet, tempo og testosteron seg inntil flere hakk, og vi begynner å gå med på premisset om at joda, det er vel moody lell da. Splash One har blitt en liten indrefilèt av ei låt. Her stemmer rubbel og bit for The Loons; en regelrett killerversjon av 13th floor elevators-klassikeren.
Til slutt får vi Sad and lonely, og noe mer moody tittel skal du stresse med å finne. Igjen serveres en mer enn approbert versjon, denne gang er det The Bush (nei, IKKJE det lame britiske 90tallsbandet!) som står for originalen, som må sies å ha et smått bluesy slør over seg. Moody Blues der altså. Nytt begrep. Nei, vent litt…🤔
The Loons leverer virkelig varene på denne fjerde (HVOR BLIR DET AV #3??? Dere troller med OCD’n min!) singelen i Back to Beat sin briljante serie, og vi gleder oss noe aldeles alvorlig til fortsettelsen.
The Higher State – Codeine / Clouds of Doubt (Back To Beat, 7″)
«Femte» utgivelse i «Moody garage» serien er signert The Higher State, blant denne skranglefantens virkelig store favoritter. Forventningene blir deretter.
Igjen har enten band eller label tøyd begrepet moody et lite stykke, og Buffy Sainte Marie schlägeren Codeine må nok sies å være langt mer over i den grenen av garagesporten som bedriver folkrock. Her lukter det mer Laurel Canyon, Dylan og CSN enn moody 60s, men gjør det noe? På ingen som helst måte, for det er igjen rett og slett nydelig fint det som har blitt fanget i rillene.
Det blir ikke mindre folkrock på b-sida når den smått obskure Clouds of Doubt signert Faces in the crowd får blir Higher Stateifisert den også. Suverent gjort, og som noen kanskje har fått med seg er denne skranglefanten en sucker for jangly garagefolk, så det sier seg jo mer eller mindre sjøl at dette glir rett ned.
Kanskje et ørlite knepp svakere enn hva The Loons leverer, men enda en gnistrende syvtommer i denne fenomenenammenale serien. Mere! Mere! Mere!
Men kor er #3, hæh?
.
Du får kjøpt sjuerne i enhver platebutikk med repsekt for seg sjøl.