Slander Tongue – Monochrome
(Alien Snatch, 2023)
Det vanker neppe noen innovasjonspris til disse tyskerne med denne plata, men at de stiller relativt sterkt i kategorien “artig tut&kjør” er hevet over enhver tvil. 10 låter på under 25 minutter vitner om en quick&dirty tilnærming til rocken sin, som vi skranglefanter kan like.
Å si at vi hører en god eim av Stones og ymse NYC-band type siste halvdel av 1970-tallet er en underdrivelse. Av nyere assosiasjoner er en krysning mellom The Bad Lovers og Natural Child en ikkje helt absurd tanke.
Det er trommer, gitarer, snappy hooks & riff og allsangvennlige låter som er beholdningen. Foruten åpningslåta Allover The Place er Huntin‘ verdt å dra fram som noen av høgdarene. Utfordringen er at platas tittel etter hvert biter bandet litt i halen. Det er ikkje akkurat enorm variasjon å spore, bare unntaksvis registreres det tempo og melodier som avviker fra en ganske velkjent, på randen av utslitt, formel.
Det sagt, det er umulig å holde rockefoten i ro når plata blæstes på 11. Og du skal være relativt surmaget og grinete om du ikkje pådrar deg et ørlite glis underveis, og tenker at rock kan være faèn så trevligt.
