The Laissez Fairs – Singing In Your Head
(Rum Bar, 2023)
The Saik Is Strong With This One.
Undertegnede har tidvis vært svært begeistret for John Fallon og hans eskapader med The Steppes, men flere av skivene til The Laissez Fairs har bare fenget sånn passe. Inntil nå. For Singing In Your Head går vitterlig rett i skallen på deg. Dette er prima vare, sekunda ikke psychpop som tar deg med på en riktig så trevlig tidsreise til sånn ca 1967 med stopp både på britiske øyer og det amerikanske kontinent. Ekko av The Byrds og Pink Floyd (fra den gangen de var interessante altså) dominerer, og åpningslåta er sogar titulert Real Good Time In 1969. En låt som for øvrig svever relativt høyt i den psykedeliske sfæren, og setter på mange måter standarden for resten av platas totalt 11 fjonge og snurrige låter. Kathleen Caffeine og Pretty Penny er erkebritisk 60s psych – og minner også en god del om det XTC gjorde under The Dukes Of Stratosphear-fanen, mens selve pølsen i rosinen, indrefileten om du vil, A Wildforce, i mye større grad minne om noe Roger McGuinn & co kunne smidd i hop et lite stykke ut i The Byrds-diskografien. I en oppegående verden ville en slik låt blitt en megahit. Ikke mer å si om den saken.
Singing In Your Head er spekket med bona fide pop-psych, dette er en gjeng som helt åpenbart kjenner sine referanser, i tillegg til å beherske håndverket sitt aldeles ypperlig. De mangler kanskje en låt eller to til som går like direkte i fletta som A Wildforce gjør, men sluttsummen på kassalappen tilsier at vi er mæææget fornøyde med The Laissez Fairs.
