The Heck – On Your Nerves
(Soundflat, 2023)
Hekkan og! The Heck er tilbake med sin tredje fullengder. Og lite tyder på at nederlenderne lider av energimangel denne gangen også. On Your Nerves går rett i strupen på deg med On My Nerves, og skal denne skranglefanten være helt ærlig, så er det noe med vokalen og “teksten” her, som nesten går meg litt på nervene. Akkurat her kan Henri Sulmann minne om en middels begavet operasanger smekkfull i både ADHD og meth, som gir seg i kast med oppvarming av stemmebånda med en fandenivoldskhet som ligner verken fugl eller fisk, og dette blir i overkant energisk og masete for noen og enhver. Heldigvis roes det ned betraktelig ned, og allerede fra tredjelåta (Stuck Like) Glue, er vi inne i et mye bedre spor som langt på vei holder hele veien ut. Vi velger å tro det er tilfeldigheter, men denne låta har luddig nok mange fellestrekk med Loudon Wainwright III sin Synchronicity fra 1986 eller deromkring. Det er nemlig fint lite annet som minner om Loudon Wainwright ellers på skiva
Plata oser energi og vitalitet. Musikken er fortsatt tuftet på hissig 60s garagepunk, men tidvis finnes det også hint av både punk og grunge, og plutselig slår de også til med snerte og velsmurte pop-låter, hvor melodiene står mer i fokus enn øs/pøs tilnærming hva traktering av instrumenter og leveranser av smådesperat vokal angår. Make It Count er et prima eksempel på den mer popvennlige utgaven av The Heck. Absolutt blant skiva fineste øyeblikk.
Ellers, her tas det opp viktige temaer som fotballnedrykk i We’ll Be Back og Fred Cole/Dead Moon får visstnok en hyllest i Chance Of A Lifetime. Så kan man imdlertid spørre seg hvorvidt det er lov å lage låter på over 7 minutter, til tross for at enhver hyllest til Dead Moon så definitivt er på sin plass.
