Daddy Long Legs – Street Sermons
(Yep Roc, 2023)
Dæsken døtte sykkestøtte. Bluesen lever i beste velgående, sånn ca 100 år etter at den kom på moten. Daddy Long Legs trøkker virkelig til på sin fjerde studioskive Street Sermons, og etter å ha levd med plata ei ukes tid føles dette som en bestenotering fra New York gjengen.
Det er fortsatt primtiv og tidvis temmelig intens bluesrock/punk/garage som er basisoppskriften, men på Street Sermons viser der at de har flere strenger å spille på, for ikke å se mer enn bare munnharpa å blåse i. Hør bare på den nydelige Star, som nesten befinner seg i et americana-landskap, ikke langt unna noe Willard Grant Conspiracy kunne ført i pennen. Blant platas roligste og mer bakoverlente øyeblikk, men også et høydepunkt. Silver Satin er et annet høydepunkt hvor de roer tingene ned et par små knepp.
DLL er uansett aller best når de trøkker til for fullt og gir rockefoten bein å gå på. Nightmare, og ikke minst Been A Fool Once bør gå rett hjem hos alle som har et hjerte for enkel og effektiv rock&roll. Frekt og skittent, og med fullstendig uimotståelige melodier og hooks. Tenk Rolling Stones på sitt mest rootsy og i sin beste periode, og vi er ikkje milevis unna hva Daddy Long Legs har lagt opp til her.
For sarte sjeler kan kanskje intstrumental-låter som Harmonica Razor bli noe masete, men for oss som liker tingene litt dirty, er også dette more of the good stuff.
Dette er ei rasende festlig plate rett og slett, og den vil nok være med på ymse lister når status gjøres opp i desember. Vel blåst! (høhø).
