Råttanson – Trebled Region EP
(2023)
Henrik, aka Råttanson, har fått seg bandkompiser! Slikt blir det trøbbel av. Nei, vent. Treble! Det blir Treble! Og ikkje av den ufyselige, nedrige og guffne sorten til Pep Guardiola og hans Manchester Shitty, men snarere usedvanlig herlig og livsbejaende powerpop, rocknroll og en liten dært garage med låter som går hånd i hånd med den fjonge sommeren som preger Bergen i disse dager.
Tidligere har Råttanson vært et enmannsprosjekt, med to glimrende langspillere i kofferten, nå får vi altså første smakebit fra Råttanson som band-konstellasjon, blant annet med folk fra The why oh whys, og dette funker som bacon på pinnekjøtt. Og til de som ikke har prøvd det, det funker som ville helvete bra!
5 låter i et landskap inspirert av blant annet raff powerpop fra 70 tallet, og alltid med den gode melodien intakt. Fightint The Good Fight er nok selve indrefileten på denne svært så sjarmerende ep’n, og er intet mindre enn en fullstendig strøken powerpop i et musikalsk landskap ikke veldig langt unna The Whiffs eksempelvis. Her er det flere herlige hooks enn hva skittfise.no har å tilby. En aldeles utsøkt melodi, og noen enda mer utsøkte gitarer som pirrer øregangene med lekre og smekre detaljer.
Åpningslåta Go Where You Feel The Most Alive bjudar på noe vi vil kalle twangy garagerock, mye takket være de treblete gitarene, mens How Many Days Till Summer beveger seg mer i retning powerpop igjen, men kanskje med et lite nikk til enkel og fengende poppunkrock ala Geoff Palmer kanskje. Og for oss bergensere er det et realtivt betimelig spørsmål de stiller her, selv om vi, som insinuert tidligere har blitt bortskjemt med nettopp sommer de siste dagene.
Alt i alt, dette er en EP til å bli glad i og glad av. Enkel musikk for enkle folk. Men som Rema-Reitan har prentet inn i åresvis nå; det enkle er ofte det beste. Eneste minuset er at denne ikke er i fysisk format (ennå?).
